Sagn

I avisartikkelen fra Verdalingen 16. februar 1952 blir det nevnt;
" - en lapp som tok sitt skytterbly i Oftenåsen".
Flere tilbakemeldinger inneholder liknende utsagn: "En same hadde funnet bly i Oftenåsen. Han laget blykuler som han solgte, men han ville ikke oppgi hvor han fant blyet". Samme kilde kunne også berette at etter en stor skogbrann hadde det flytt bly ut av berget oppe i åsen.
Følgende utsagn fra Henning forteller noe liknende. "Når Oftenåsen brenner vil det renne sølv ut av berget".
Et annet ordspill, også fra Henning. "Kongsberg er kalven og Oftenåsen er kua".
Noen guttunger som fisket i den flomstore Figgaelva hadde problemer med å holde agnet under vann i den strie elva. De ble lovet søkke av en same som kom forbi. Dagen etter fikk de hvert sitt blysøkke, og det hadde han "skåret ut oppe i Oftenåsen"![1]

Det går en historie om en Rannemsbonde som hadde kommet i en knipe og holdt på å miste gården. Han la fram noen sølvbarer og ved å gi fra seg disse beholdt han gården. Da staten ble interessert i denne gruven, skjulte de stedet med torv og lyng. Om dette er dagens kjente sølvgruve vites ikke.

Troll har det også vært: Oftnåsjutulen kranglet en gang med høvdingen på Byafjellet. De kastet steiner mot hverandre. Steinene traff hverandre i luften og landet stående ved husene på Helge i Egge. [2]

Da Henningkirka ble bygd vart trollet sint og ville ødelegge kirka. Trollet tok to store steiner og kastet etter kirka , men de landet bortenfor Strugstad. Den ene steinen er sundskoten, mes den andre står der den dag i dag og heter Trollsteinen. [3]

Kilder:

[1] Harald Duklæt.

[2] Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske tidene 17/12-1931.

[3] Norske Sagn 1938: Borghild Strugstad.