Lerkehaug og Oftenåsen, tilhørende i Steinkjer.

 

 

 

Oftenåsen

Foto: Morten Stene

Navnet Oftenåsen kommer av navnet ”Oppå Åsen”.

Det er blitt skrevet litt forskjellig opp gjennom historien. Første kjente navnet var ”Oppen Aazen”.[1]

Senere brukte man navnene ”Oppenaasen, Oftenaas, Offenaasen, Oftenaasen”.[2]

 "Oftenåsgreinna" var et navn man brukte om området Rannem, Hafstad og Rygg.[3]

Utsikt fra Oftenåsen.

Oftenåsen er bare 336 m høy, men ruver allikevel i det lave landskapet ved Steinkjer. Åsen består av feltspatrik sandstein, en hard bergart som ble bygd opp av lag på lag med fin sand for flere hundre millioner år siden. De tynne sandlagene kommer tydelig frem på bare bergflater. På Raudåsen står det en fagplakat som forteller mer om berggrunnen i vårt turområde.

Den runde formen på Oftenåsen og de andre høydene rundt Steinkjer viser at store krefter har slipt ned landskapet. Dette har skjedd gjennom mange istider. Ved hver istid har en tykk innlandsis glidd over landskapet, slipt det ned og gitt åsene en konveks form. Alle løsmassene er rester etter siste istid. Utviklingen av landskapet etter at innlandsisen trakk seg tilbake er beskrevet på ulike plakater i turområdet.[4]


[1] Tingdokumentet ”Finnerne udi Inderøens Fogderi angaaende” 6.

Meldingen er skrevet ved tingbordet på Berg i Snåsa 3.februar og på Midjo i Ogndalen 6.februar 1686.

Bekreftes i Nord Trøndelags årbok 1981 sidene 99-141.

[2] Rittmester Fougner sitt kart fra 1878 , "Det Nordenfjeldske Norge" av Jens Kraft og kartet ”Innherred musketerkorps manøver på Ranum” 1840.

[3]Nord Trøndelag historielags årbok 1984 side 150.

[4] Nettsiden; Natur og landskap ved Harald Duklæt.